Det finnes ingen spesifikke statistikker over hvem som tar opp forbrukslån eller hva pengene brukes til. Det har dog lenge vært en mening om at det typisk er unge som tar opp slike lån uten sikkerhet og bruker det til forbruk. Spørsmålet er bare om det er en myte eller om det er sant? Vi har derfor prøvd å sett litt på det statistiske materialet som faktisk finnes i Norge over lån generelt. Om vi ser på den totale gjelden til folk i Norge, og her snakker vi om alle typer lån, så har den økt de siste 20 årene. Dette har formentlig en sammenheng med at boligprisene har økt kraftig og dermed vil også utlånene til kjøp av bolig bli større.
De eldre låner mest
Den største gruppe lån er boliglån og i dag har rundt 80 prosent av alle nordmenn mellom 20 og 60 år et slikt lån. Dette tallet lå på 64 prosent i 1996, så det har vært en kraftig økning de siste 20 årene. Også størrelsen på lånene har økt kraftig og dette har en sammenheng med at boliglånet i dag blir brukt til mer enn å kjøpe bolig i forhold til for 20 år siden. Ifølge NOVA har folk i gjennomsnitt rundt kr 500 000 i boliglån, som har blitt brukt til annet enn nedbetaling av boligkjøpet. Selv om det har vært en stor økning i boliglån, så er det likevel det som kalles forbrukskreditt som har økt mest. I denne betegnelsen finner vi forbrukslån og kredittkortgjeld.
I 1996 hadde rundt ti prosent av de norske husholdninger forbrukskreditt, mens dette tallet hadde gått opp til 50 prosent i 2006. Det er en ganske kraftig stigning på ti år. Ser vi på hvem det er som tar opp slik gjeld, så er det faktisk de i aldersgruppen 40-49 som står for mer enn 30 prosent av forbrukslånene i Norge. De yngre står kun for syv prosent. Så det er tydeligvis ikke de yngre som er verst når det kommer til forbrukskreditt.
Størrelsen på lånene
Når folk tar opp forbrukslån så er det gjerne på mindre beløp. Gjennomsnittet på et forbrukslån ligger på kr 30 000 og dette viser at mange benytter seg av boliglån om de skal låne større beløp til ulike prosjekter. Tendensen ser ut til å være økende, noe som betyr at flere tar opp større lån som forbrukslån. Dette har også en sammenheng med at staten ønsker å stramme reglene for forbrukslån for å unngå at flere tar opp store, usikrede lån til en høy rente.